Disse søkerne får lån uten sikkerhet

Lån av penger er risikabelt både for låntaker og långiver, særlig når det er snakk om usikrede lån. At banker tar sjanser når de innvilger slike lån bekreftes av billigeforbrukslån; derfor er det forståelig at det stilles en rekke krav. Myndighetene stiller dessuten krav til långivere om hvordan de behandler søknader. Derfor stiller långivere obligatoriske krav til søkere, i tillegg til at hver enkelt bank har særegne kriterier de ønsker at låntakere skal oppfylle.

Finanstilsynet har med tiden kommet med stadig flere forskrifter, og i begynnelsen av 2019 kom nye krav på banen. For eksempel kan ikke bankene innvilge søknader til kunder som ikke kan tjene egen gjeldsmasse i et teoretisk scenario hvor renten øker med 5 %. Dessuten skal ikke total gjeldsbelastning overstige 5 ganger kundens årlige brutto inntekt. Maksimal nedbetalingstid bør ikke overgå 5 år, bortsett fra ved refinansiering. Her gjelder 15 år, så fremt eksisterende lån har minst like lang nedbetalingstid.

Vanlige krav til lån uten sikkerhet

Det fleste banker krever at søkere er minst 23 år gamle, men det finnes banker som godtar alle myndige. I tillegg finnes det som forlanger at man er minst 25. Bruttoinntekt bør helst være minst 200 000 kroner i året, og det er sjelden man får lån om man har betalingsanmerkninger eller aktive inkassosaker. Dette gjelder uansett hvor mye man ønsker å låne. Har man enkeltmannsforetak bør man ha levert lignet inntekt i 3 år.

Hos enkelte långivere holder det at man er registrert i Folkeregisteret, mens andre krever inntil 3 år sammenhengende som norsk statsborger. Selv om kravene varierer, tjener de samme hensikt. De forsikrer, så godt det lar seg gjøre, bankene om at søkeren er økonomisk skikket til å kunne nedbetale lånet. For søkeres del handler derfor om å komme så godt som mulig ut av en kredittsjekk, slik at lån med gunstigst mulig vilkår innvilges.

Lån med sikkerhet

Lån med sikkerhet i eiendeler er mindre risikabelt for bankene å innvilge, hvilket for låntakeres del betyr goder som lavere rente. Kravene er ofte de samme som ved usikrede lån, fordi de indikerer god betalingsevne. Samtidig finnes andre kriterier. Skal man for eksempel søke om boliglån, ser banken – foruten betalingsevne og betalingsvilje – etter hvilken sikkerhet søker kan stille. I tillegg stilles krav om 15 % egenkapital ved lån av penger til bolig.

Boliglånet man søker om må med andre ord være på maks 85 % av det boligen koster. Skal man ta opp billån, er det vanlig at banken stiller sikkerhet i bilen. Mange velger dessuten å refinansiere med sikkerhet i bolig. Med refinansiering uten sikkerhet får man sjelden låne mer enn 500 000 kroner, men kan man stille sikkerhet i bolig eller andre verdiobjekter kan lånebeløpet bli høyere. Flere dører åpner seg altså for låntakere med mulighet til å stille sikkerhet.

Betalingsanmerkninger

Betalingsanmerkninger er noe man får ved mislighold av lån. Klarer man ikke betale gjelden sin får man først inkassovarsel, før saken sendes til et inkassobyrå. De sender ut en betalingsoppfordring, før det tas juridiske skritt dersom det utestående igjen ikke betales. Saken rapporteres til kredittopplysningsbyråene etter 30 dager, før det blir sendt ut varslingsbrev om at saken vil bli registrert som betalingsanmerkning. Etter ytterligere 30 dager, har man så fått en anmerkning.

Da blir det svært vrient å få lån. Noen banker kan riktignok innvilge lån til refinansiering med sikkerhet i egen bolig. Eventuelt kan man få noen til å stille som medlåntaker. Det beste er uansett å kvitte seg med betalingsanmerkninger så fort som mulig. Når man har gjort opp for seg blir dessuten anmerkningen(e) slettet. De vil ikke vises på fremtidige lånesøknader. Dette bør motivere en til å betale tilbake tidligere gjeld, slik at en lettere kan få lån.

Låntakeres ansvar

Det strenge kravene som stilles til lånsøkere skal komme mislighold i forkjøpet. At folk ikke klarer betale gjelden sin er et vedvarende problem, og nordmenn er faktisk blant verstingene i Europa. Tall fra slutten av 2019 viste at 30 000 nordmenn har 1 000 000 million kroner i forbrukslån, og at mange sliter med nedbetalingen. I mange tilfeller skyldes det at folk bruker penger de ikke har. Kanskje er folk betalingsdyktige, men opplever manglende evne til å motstå fristelser?

Kredittvurderingene bankene gjør forhindrer nok en del mislighold når søknader avslås, men som låntaker er det viktig at man kjenner seg selv. Derfor gjelder det å forsikre seg om at en klarer å håndtere renten, samt lage budsjett og kutte ned på unødvendige utgifter. Et lån skal tross alt fungere som en døråpner til hva enn pengene skal gå til. Som kunde skylder man derfor både seg selv og banken å ta de nødvendige forholdsregler.

Oppsummering

• Nye forskrifter skal få bukt med mislighold
• Enkelte nordmenn har gjeld større enn 5 ganger inntekt

Långivere stiller mange krav til sine søkere, og myndighetene stiller igjen krav til långiverne. Dette er absolutt på sin plass, da ingen er tjent med at kunder ikke klarer nedbetalingene. Særlig lån uten sikkerhet er risikabelt for bankene å innvilge. Samtidig er det få kunder som ønsker å få egne eiendeler pantsatt grunnet mislighold av sikrede lån. Tar man imidlertid sine forholdsregler og viser seg betalingsdyktig – og ikke minst betalingsvillig – får man som regel innvilget lån.